Sanitetskvinnenes arbeid i Finnmark kan nå studeres på Digitalarkivet

Fylkeslaget besøker familien Berit Turi Oskal i deres sommerleir i Aidijavre, Kautokeino. Foto: NKS Finnmarks arkiv

Troms og Finnmark fylkesbibliotek har publisert viktige kilder til kvinnehistorien i Finnmark på Digitalarkivet. Omtrent 10 000 sider møteprotokoller, journaler og korrespondanse etter Norske Kvinners sanitetsforening Finnmark og tolv lokallag, samt Vadsø kvinnelag er lagt ut på nettet. Rundt 50 møteprotokoller og journaler i perioden fra 1935 og frem til i dag er lagt ut, men alt er ikke fritt tilgjengelig. For å se materiale som inneholder sensitive opplysninger som kan knyttes til bestemte personer eller familier må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. 

Oversikt over de publiserte sanitetsarkivene her

Vadsø kvinnelag

Norske Kvinners Sanitetsforening har 125-årsjubileum i år. I Finnmark er sanitetsforeningen en av de eldste og den største kvinneorganisasjonen og hadde rundt 70 lokale foreninger på det meste. I dag er antall lokallag redusert kraftig på grunn av synkende medlemstall og lite nyrekruttering.

Gjennom frivillig innsats over flere generasjoner har sanitetskvinner ytet et enormt bidrag til helse og velferd i Finnmark. Arkivmaterialet som er publisert på Digitalarkivet har stor verdi som kvinnehistorisk kilde. Det dokumenterer først og fremst organisasjonens og medlemmenes historie, men også et stort antall kvinner i ulike alders- og samfunnsgrupper, barn og unge, eldre, syke, funksjonshemmede, vanskeligstilte og andre sårbare grupper over lang tid.  

I protokollene og dokumentene kan en lese om skjebnene til mennesker i ulike livssituasjoner og tidsepoker før, under og etter andre verdenskrig. Deler av dette er som nevnt ikke tilgjengelig uten spesialtillatelse.

Finnmarksarkivene

Les mer om dette på Finnmarksarkivene som er et nettsted til et arkivfaglig nettverk for institusjoner og organisasjoner som bevarer arkivmateriale i/fra Finnmark. Nettverket koordineres av fylkesbiblioteket. I fylkesbiblioteket i Finnmark  oppbevares rundt 300 ulike arkiver etter organisasjoner, bedrifter og private personer. Les mer om privatarkiv i fylkesbiblioteket i Finnmark.

Delta i høring av Regional planstrategi

Fylkesrådet i Troms og Finnmark har vedtatt å sende på høring «Se nord –Geahča davás – Katto pohjaisheen Regional planstrategi for Troms og Finnmark 2020-2024». 
Høringsfrist 7. mai 2021

Innspill fra kommuner, institusjoner og organisasjoner danner kunnskapsgrunnlaget for strategien. Forslag til satsingsområder begrunnes i hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget. På bakgrunn av dette foreslås det i planstrategien «Se nord» å utarbeide nye regionale planer for Troms og Finnmark med temaene: Klimaomstilling, transport, like levekår og god livskvalitet, kultur og bibliotek.

Folkebibliotekene i fylket kan bidra til høringa gjennom sin kommune ved å gi uttrykk for at det er behov for en felles plan for bibliotektjenestene i fylket.

Høringsbrev og høringsdokument

Praktikant skal presentere folkebibliotekene.

Troms og Finnmark fylkesbibliotek er glade for å ta imot praktikant fra OsloMet. Cathrine Sophi Munthe-Kaas skal være i heldigital praksis hos oss til 7. mai. Vi har gitt henne en viktig oppgave som skal legges frem på biblioteksjefmøtet.

Cathrine kommer til å kontakte alle i folkebibliotekene i løpet av de nærmeste ukene på telefon. Ta godt imot henne!

«Hei, mitt navn er Cathrine Sophi Munthe-Kaas. Jeg er student ved OsloMet storbyuniversitet, hvor jeg går førsteåret på bachelorprogrammet bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gjennom studiestedet har jeg fått digital praksisplass hos Troms og Finnmark fylkesbibliotek. De har gitt meg en oppgave som jeg skal gjennomføre i løpet av praksisperioden, og da trenger jeg litt av deres verdifulle tid på telefon.

Oppgaven er å lage en PowerPoint-presentasjon som skal presentere deres folkebibliotek, og hvert bibliotek får en slide. Hver slide skal ha et bilde som representerer biblioteket. Her vil jeg gjerne ha bilde av de ansatte på biblioteket, og en liten tekst om biblioteket. Innholdet i teksten på presentasjonen bygges opp ut fra hva dere vil fortelle om, er det noe spennende dere har på agendaen? Kanskje det er noe om biblioteket dere gjerne vil jeg skal videreformidle i presentasjonen. Jeg kommer også til å stille dere noen spørsmål.

Presentasjonen skal gjøres tilgjengelig som sakspapirer til biblioteksjefsmøtet 5. mai, og etterpå vil innholdet bli brukt i sosiale medier for å løfte fram og synliggjøre folkebibliotekene. Jeg kommer til å ringe hvert enkelt folkebibliotek i nærmeste framtid, og ser fram til å høre hva dere har å fortelle, og å snakke med dere. Tenk over hva dere synes er spennende og viktig for dere på bibliotekene å vise de andre, så snakkes vi snart på telefon.»

Vi på fylkesbiblioteket gleder oss til å se resultatet av Cathrines arbeid, og er takknemlige for innsatsen hun gjør for oss i ukene som kommer.

Bibliotekene som kunnskapsaktør er relevante dannelsesinstitusjoner i lokalsamfunnene

Fagseminar om referansearbeid i bibliotek, november 2019

Det treårige prosjektet Folkebibliotek som kunnskapsaktør nærmer seg slutten. Det arrangeres digitalt avslutningsseminar 6. mai 2021. Seminaret åpnes av fylkesråd for kultur i Troms og Finnmark. Prosjektet har i løpet av perioden mottatt 1,8 mill. i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket.

På seminaret blir det innlegg av nasjonalbibliotekaren som vil snakke om «Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023». I strategien står det følgende: «Demokrati er ikke gitt, derfor må strategien legge til rette for at bibliotekene kan fungere som kunnskapsarena som gir tilgang til kvalitetssikra informasjon og forskning.»

Det har vært viktig å gi bibliotekansatte kunnskap om gode kilder til informasjon og kunnskap for å kunne gi best mulig bibliotektilbud til publikum. Det har også vært viktig å legge til rette for at noen få bibliotekarer skulle få mulighet til å skaffe seg mer kompetanse på dette området enn øvrige bibliotekansatte.  Denne kompetansen har vært til nytte for bibliotekfellesskapet i fylket.  På seminaret møter vi to av disse bibliotekarene, som vil fortelle om sitt arbeid med referansespørsmål og arbeidet med å lage kurs for bibliotekkollegaer.

I prosjektet har det vært et godt samarbeid med UB UiT Norges arktiske universitet. Vi får høre dere syn på dette, og får også høre fagbibliotekenes syn på samfunnsoppdraget sitt sett i lys av bibliotekstrategien.

Seminaret avsluttes med å se framover. Nasjonalbiblioteket har tildelt Troms og Finnmark fylkesbibliotek 350 000 i utviklingsmidler til å videreføre prosjektet, som får navnet Folkebibliotek som kunnskapsaktør 2.0.

Nye biblioteksjefer i fylket

Kimera Skollenborg startet som biblioteksjef i 100% stilling i Nordkapp kommune 1. mars 2021.  Nordkapp bibliotek er et kombinasjonsbibliotek og ligger i Honningsvåg skole

Hilde Kjellmann startet i vikariat som biblioteksjef i Kvænangen 2. november 2020. Hun kombinerer jobben i 50% stilling med 50% stilling som lærer på Kvænangen barne- og ungdomsskole. Biblioteket ligger i kommunehuset i Burfjord.

Liss Myrås starta 1. januar 2021 som biblioteksjef i Gratangen kommune. Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek og ligger i Gratangsbotn skole i Gratangsbotn. I tillegg til 50% stilling i Gratangen er Liss også tilsatt som bibliotekar i 35% stilling i Tjeldsund kommune.

Silja Skjelnes-Mattila overtok biblioteksjefstillinga i Storfjord 1. mars 2021. Hun kombinerer stillinga som 80% biblioteksjef med med ei 20% stilling på Storfjord språksenter hvor hun skal jobbe for å styrke samisk, kvensk og finsk i kommunen. Biblioteket ligger i kommunehuset på Hatteng og har en filial i Skibotn samfunnshus.

En annen gladnyhet er at Måsøy kommune har opprettet en ny bibliotekstilling på Måsøy folkebibliotek. De ønsker seg kollegaer og medarbeidere som tåler et sjøslag! Det er lenge siden en kommune i Troms og Finnmark har opprettet en helt ny bibliotekarstilling. Biblioteksjefen Lillian Jakobsens langsiktige arbeid, utstrakt samarbeid med skole og stort arbeidspress har gitt resultater.

Hyvvää kväänikansan päivää

16.mars er kvenfolkets dag. I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, og i 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. Troms og Finnmark fylkesbiblioteket markerer dagen ved: 

Paaskimatka er en kvensk språkturné, som vanligvis gis til elever på 5  trinn hvert år i mai/juni i tilknytning til Paaskiviikko i Nord-Troms. I år blir det den kvenske reisen med språk og uttrykk digitalt tilgjengelig i mars måned, og knyttes til 16.mars. Paaskimatka er et samarbeid mellom Halti kvenkultursenter IKS og Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms. Paaskimatka digital er støttet av Troms og Finnmark fylkesbibliotek og Nasjonalbiblioteket (2020). 

Kvensk bibliotektjeneste arrangerer en digital tegneserieprat med forfatter Terje T. Wollmann, om den kvenske tegneserien Nils ja Magga. 

Troms og Finnmark fylkesbibliotek har digitalisert 18 kven- og finskspråklige predikantbrev fra Elise Balos brevsamling og publisert disse på Digitalarkivet. 

Onnee päiväle kaikile kvääniile/norjansuomalaisile. 

Gratulerer med kvenfolkets dag til alle kvener og norsk/finner. 

Seniord

Noveller, eventyr og samtaler fra Litteraturhuset

Litteraturhuset i Oslo tilbyr et gratis digitalt kulturtilbud til alle over 65 år, som kan være av interesse for mange. Tilbudet ble lansert i desember 2020, og de ønsker at flest mulig skal få glede av disse arrangementene. Derfor inviterer de alle bibliotek i Norge til å delta sånn at dere kan motta strømmingene.

Les mer om tilbudet og invitasjonen her og ta kontakt med Hedda Lidija som jobber ved Kulturhuset i Oslo på post@litteraturhuset.no.

Paaskimatka – kvenfolkets dag

Paaskimatka er en kvensk språkturné, som vanligvis gis til elever på femte  trinn hvert år i mai/juni i tilknytning til Paaskiviikko i Nord-Troms. I år blir den kvenske reisen med språk og uttrykk digitalt tilgjengelig i mars måned, og knyttes til 16. mars, som er Kvenfolketsdag. Det er de lokale bibliotekene i Nord-Troms som tar elevene gjennom dette i sine respektive kommuner.

Paaskimatka er et samarbeid mellom Halti kvenkultursenter IKS og Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms. Paaskimatka digital er støttet av Troms og Finnmark fylkesbibliotek og Nasjonalbiblioteket (2020). Paaskiviikko 2021 er støttet av Troms og Finnmark fylkeskommune og Kulturrådet.

Se filmen og lær litt kvensk

Ti forfattere har søkt på årets arbeidsstipend

Fjorårets vinner Ingvild Holvik mellom Kirsti Saxi (SV), fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland fylkeskommune og Anne Toril Eriksen Balto (Sp), fylkesråd for plan, økonomi og kultur i Troms og Finnmark fylkeskommune. Foto: Per Ivar Somby

Fristen for skjønnlitterære forfattere i Nord-Norge til å søke nordnorsk arbeidsstipend utløp 1. mars. Det er fjerde år på rad at dette stipendet har vært lyst ut. I år er det ti søkere, mens det har vært rundt 20 de tre foregående årene. Hvem som tildeles årets arbeidsstipend på 100 000 kroner, kunngjøres når stipendet deles ut. Det skjer 26. juni under Festspillene i Nord-Norge i Harstad.


Årets jury er Anne Oterholm, forfatterutdanninga ved UiT Norges arktiske universitet, Cecilie Løveid fra Det litterære råd i Den Norske Forfatterforening og fylkesbiblioteksjef i Troms og Finnmark, Birgit Larsen.

Arbeidsstipendet er et av tiltakene i Den nordnorske litteraturstrategien, 2017-2021. Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge har bedt om ei evaluering av strategien, som inngår i reforhandlingen av Den Nordnorske kulturavtalen 2018-2021. Kulturavtalen skal behandles på fylkestingene i juni.
De nordnorske fylkesbibliotekene sendte i februar en spørreundersøkelse om litteraturstrategien til forfattere, bokhandlere og litteraturfestivaler i landet og bibliotek i Nord-Norge. Fristen for å svare på undersøkelsen går ut 5. mars. Så langt er det kommet 210 svar fra forfattere, 19 fra bokhandlere, 8 fra festivaler og 34 fra bibliotek.
Fylkesbibliotekene har hatt ansvar for å gjennomføre tiltakene i litteraturstrategien, og har en del erfaringer om hvordan tiltakene og strategien har fungert. Svarene fra spørreundersøkelsen, og ikke minst kommentarene, gir et enda bredere grunnlag for å gi gode og relevante innspill til politikerne som skal avgjøre om Den nordnorske litteraturstrategien skal videreføres etter juni 2021. 

Fine strømminger fra bibliotek til barn og unge

I uke 7 besøkte to forfattere bibliotek i Finnmark med opplesninger til barn og ungdom i regi av Under Nordlyset. Onsdag var det livestrømminger fra Alta bibliotek og Sør-Varanger bibliotek.

Endre Lund Eriksen hadde en miniturné med besøk i Berlevåg bibliotek før Sør-Varanger og Monika Steinholm besøkte Hammerfest i før hun var i Alta. Strømmingene var på grunn av situasjonen ikke helt eksklusive for bibliotek, men også gjort tilgjengelig for skoler og folk hjemme. Det var flere som fikk med seg sendingene inkludert skoleklasser, og på Alta bibliotek var elever fra Gakori skole. Det ble gjort avtale med Endre Lund Eriksen om at presentasjon om bokserien «Dyrenes detektivbyrå» fra Sør-Varanger bibliotek er tilgjengelig inn i vinterferien og til og med torsdag 25. februar.