E-boktips

Alle bøkene som omtales her finnes som e-bok og kan lånes gjennom appen BookBites. Se hvordan du kommer i gang.

Ut og finne bestefar (2020)

Av Arto Paasilinna.
Oversatt til norsk av Ellen Holm Stenersen

Verneri Väisänen er en vellykket skinnhandler i Helsinki. Han har hatt et begivenhetsrik liv og overlevd kampene både under Innbyrdeskrigen og Vinterkrigen. Men hjemme regjerer den kontrollerende kona Letitia med jernhånd, og hans løsning er å stikke av hjemmefra på lengre turer innimellom. Denne gangen har Letitia fått nok og barnebarnet Aakusti beordres avsted for å finne og hente hjem bestefar. Aakusti finner han helt nord i Kilpisjärvi, før bestefar stikker av igjen til Nord-Norge. Etter nok et mislykket forsøk på å bestefar hjem gir han opp og bestemmer seg for å bli med bestefar på en festlig tur gjennom Europa i stedet.

Klassisk eventyrlig Pasilinna-fortelling skrevet med humor og et noe satirisk blikk på livet.
Lån boka i BookBites:

Jeg skal savne deg i morgen (2016)

Av Heine Bakkeid
Thorkild Aske har nettopp sluppet ut av fengsel etter å ha sonet dom for en sak som gjorde at han mistet jobben som avhørsleder i politiet. Et mislykket selvmordsforsøk i fengselet gjør at han får tett oppfølging av en psykolog. Han er avhengig av sterke smertestillende og antidepressiva for å komme seg gjennom dagene. Aske, som er bosatt i Stavanger, får et oppdrag om å finne ut hva som har skjedd med en unge Rasmus Moritzen som har forsvunnet fra et nedlagt fyr på et fiktivt sted i Nord-Troms. Her herjer høststormene og Aske, som kjemper både med fysiske og psykiske smerter, står overfor uhyggelige og tøffe utfordringer i jakten på sannheten om Moritzens forsvinning. Aske e ikke alene på fyrholmen…

Det har kommet ut to oppfølgere om antihelten Thorkild Aske. Møt meg i paradis (2018) og Vi skal ikke våkne (2019).
Lån boka i Bookbites:

.

Plutselige varmegrader (2019)

Av Ingeborg Arvola        
En innholdsrik samling med 12 komiske, håpefulle, dystre og magiske fortellinger om menneskeliv som tar uventa retninger opptil flere ganger.

I tittelnovella møter vi Lillian som driver et lite opplevelsesbasert reisebyrå i Kirkenes. Hun er nydumpa av kjæresten som har fått barn med sin russiske elskerinne. Ute på tur med en gruppe franke turister oppstår flere uventa hendelser.

“Sveipe, streife, stryke” handler handler om unge Einar Bauna fra Bugøynes som får en godt betalt jobb på en båt som plukker opp flykninger i Middelhavet. Moralsk dilemma oppstår når han skjønner hva flykningene brukes til.

I den magjske “Kjærlighet til fugler” møter vi Siv og hennes fostermor, pepperheksen Volda Pop som kan mer enn å lage saft og medisiner.

“Bilen og treet og vinden og regnet” er en historie om en nær framtid hvor veldig få mennesker er i stand til å få barn og i “Skjære halsen av en gris” er tenåringsjentene Turid og Ella på haiketur til en urfolksfestival i Karesuando hvor Buffy Sainte-Marie skal spille.
Lån boka i Bookbites

Frantumaglia – tankar, brev og intervju

Av Elena Ferrante  
Hvis du har lest bøker av Elena Ferrante og vil vite mer om forfatterens holdninger til det å skrive, det å ikke ville være en offentlig person, og om litteratur, film, feminisme og andre temaer som forfatteren interesserer seg for - er denne samlingen perfekt for deg. Elena Ferrante deler her sine tanker gjennom brev, intervju og essay. Dette er det nærmeste vi kommer denne forfatteren som nekter å vise seg offentlig, som “ingen” vet hvem er.   

Forlaget skriver: «Forteljingane livnærer seg av dette frantumaglia som ulmar under eit tilsynelatande einskapleg ytre, og som er ein slags kaostilstand ein kan starte frå, eit tåkelagt område som krev å bli lyst opp. Derifrå kjem historier og karakterar».  
Boka er oversatt fra italiensk av Kristin Sørsdal. 

Før plogen din over de dødes knokler

Foto: Gyldendal

Av Olga Tokarczuk  
Nobelprisvinner i litteratur, Olga Tokarczuk har skrevet en roman som beskrives som en mørk feministisk og eksistensiell komedie. Vi nærmer oss krimsjangeren på en original måte.  Vi er i Polen, det er vinter og den tidligere engelsklæreren Janina finner naboen død på gulvet i hans hjem. Først mener man dødsfallet skyldes at han har satt et ben i halsen og blitt kvalt av det, men Janina lar seg ikke roe av det. Etter hvert dukker det opp flere døde landsbybeboere og Janina engasjerer seg inngående i mysteriet. Hvem er det som dreper landsbyens menn, alle medlemmer i det lokale jaktlaget? Hva er det med alle dyrene som lusker i skogen? Janina er vegetarianer, pågående og et frittalende uromoment i bygda. Er hun helt til å stole på i denne saken?    En original “krim” – med nobelt stempel. Absolutt å anbefale!  

Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (2020)

Av Per Lars Tonstad
Ole Henrik Magga er en av de fire store i norsk etterkrigshistorie, sammen med Einar Gerhardsen, Jens Evensen og Thor Heyerdahl, har tidligere statsminister Torbjørn Jagland uttalt.

I biografien om han, skrevet av forfatter og journalist Per Lars Tonstad, blir vi kjent med mennesket, politikeren og språkforskeren Magga, og hans kamp for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og samiske språk. Vi får innblikk i et begivenhetsrikt liv. Fra fødelsen i Ávževuopmi på Finnmarksvidda i 1947, oppveksten på småbruket til besteforeldrene, møtet med fornorskningspolitikken på internatskolen, gymnastid og studentår sørpå, år i militæret, utviklingen hans som samepolitiker, Alta-konflikten, tiden som den første sametingspresidenten i Norge (1989-1997) og som første leder for FN’s permanente forum for urfolk (2002-2004).

I 1986 var han den første samen som tok doktograd i forskning på sitt eget morsmål. I tillegg har han lært mange andre språk. Engasjementet for samisk språk deler han med sin kone Lajla Mattsson som kommer fra sørsamisk familie i Jämtland. I dag bruker de mye tid sammen på forskjellige språkprosjekter. Hjemmespråket hos dem er sørsamisk, men med sitt barnebarn snakker han nordsamisk. Norsk og svensk er språk barna og barnebarn uansett ville lære seg var deres tanke.

Boka gir også et veldig godt innblikk i de historiske og samfunnsmessige omveltningene samene har opplevd de siste 150 år. Fra Kautokeinoopprøret i 1952 og fram til i dag.

De siste kjærtegn (2019)

Av Kjersti Anfinnsen     
I Paris bor Birgitte Solheim, en internasjonalt anerkjent hjertekirurg, nå ensom. I korte, velformulerte kapitler deles hennes betraktninger om hendelser i nåtid og hennes minner fra et langt liv. Hennes karriere i New York, om tidligere kjærester, om oppveksten, foreldrene og søsteren. Søsteren Elisabeth, som hun har et ambivalent forhold til, bor i Norge og de holder kontakt med videosamtaler. Tross kroppslig skrøpelighet og høy alder søker hun fortsatt kjærlighet og en passende mann å dele livet med. Romanen ble vinner av årets Havmannspris.

.

Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen (norsk utgave 2019)

Av Khaled Khalifa. Oversatt fra arabisk av Oda M Winsnes
I denne romanen møter vi en syrisk familie fra middelklassen, som består av mor og tre voksne barn. Familiefaren har dratt til USA med en elskerinne. Det fjerde barnet, ei funksjonshemma jente er død. Leserne presenteres også for slektninger og venner. Fortelleren ble født i 1963, samme året som Baath-partiet kom til makten i Syria ved et kupp. Familien må klare seg som best de kan under diktatoren Hafez al-Assads styre. Presidenten dør i løpet av romanen, og sønnen overtar uten at folks liv blir noe bedre. Her der det frykt og kontroll. Mennesker under press klarer likevel å finne utveger og utløp for sine lengsler og begjær. Gjennom romanfigurenes historier gir den syrisk forfatteren Khalifa leserne innblikk i forhold i et land som kneler under diktatur og borgerkrig. Romanen har spenning og driv i seg som pirrer leserens nysgjerrighet.

.

.

Døden er et slit (norsk utgave 2019)

Av Khaled Khalifa. Oversatt fra arabisk av Oda M Winsnes   
Hva gjør du når faren din dør og hans siste ønske er å bli gravlagt i landsbyen han kommer fra?  Umiddelbart høres det greit ut å etterkomme et slikt ønske. Men når landet er Syria og er en krigssone, er det ikke en enkel oppgave Bolbol har tatt på seg. Sammen med søsteren Fatima og broren Hussein begir han seg på veg med liket fra Damaskus til Anabiya i nærheten av Aleppo. Liket ligger bak i Husseins minibuss. Ut fra avstanden mellom byene kunne turen kunne ta noen timer, men tar i stedet flere dager, noe som skyldes en rekke omveger og andre utfordringer, først og fremst et utall kontrollposter, besatt av ulike grupper. Det er farlige å reise gjennom Syria. Søsknene kidnappes, forhøres, fengsles og bombes. Liket råtner, stanken er utholdelig, og det dårlige forholdet mellom søsknene blir på ingen måte bedre på denne turen. Romanen forteller mye om Syria og de kaotiske tilstandene der, formidlet gjennom ei litt absurd historie. Som leser er man ikke i tvil: Døden kan virkelig være et slit.

.

Homo sapienne (2019) 

Av Niviaq Korneliussen. Oversatt av Kim Leine.
Roman om fem unge voksnes hverdag i Nuuk på Grønland i løpet av noen omveltende våruker. Fia, Inuk, Ivik/Ivinnquaq og Sara skiller seg ut i det grønlandske samfunnet på grunn av sine seksuelle identiteter. Gjennom hvert sitt kapittel får de ordet. To av dem er lesbiske, en er homse, en er biseksuell og en er transseksuell. En bok om sterke følelser, oppbrudd, identitet og kjærlighet i en alkoholisert festkultur i Grønlands hovedstad. Gjennom sms’er, brev, hashtags og notater får vi forskjellige synsvinkler på hendelser i den grønlandske hovedstaden.

Boka er skrevet med et rått, ungdommelig språk av en forfatter som har bakgrunn som slampoet.

.

Ilmmiid gaskkas – Mellom verdner (2013)

Av Maret Anne Sara 
En spennende fantasyroman på nordsamisk om søsknene Sánne og Lemme som forsvinner sporløst etter at Lemme har kranglet med sin far om crossbanen som kommunen anlegger på familiens reinbeiteland. Det er nettopp her alle spor etter dem opphører. For her treffer de på en utburd. Etter dette skremmende møtet fortrolles de inn i de underjordiske verden forandret til hvite reinsdyr og redselsfulle opplevelser venter dem. I forsøkene på finne tilbake til egen verden møter ungdommene mange prøvelser. I de underjordiskes verden, hvor de lever i og av naturen, holder en sort tåke på ødelegge både fiskevann og beiteland.

Romanen finnes både som e-bok og e-lydbok lest inn av forfatteren selv i BookBites. Oppfølgeren Doaresbealde doali finnes som e-lydbok. Norsk tittel er Mellom verdener.

.

Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi (2019)

Av Jens-Ivar Nergård I de tradisjonelle samiske livsformene er naturen, det guddommelige og menneskene tett knyttet sammen. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot gud selv.

Boka formidler etnografiske skisser fra fire forskjellige steder i Sápmi – en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, ensameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk ennå en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det samiske fortellingsmaterialet er tradisjonsbevarende fordi den framhever ytterpunktene for livsutfoldelsen. Den er normgivende fordi den appellerer til ansvar for natur, dyr og medmennesker. Bevisttgjørende fordi den holder tradisjonens erfaringer opp mot naturens utfordringer.

Nergård har arbeidet med etnografisk materiale fra samiske samfunn siden 70-tallet.

.

Reisen til livsvannet (2020) 

Av Bergsveinn Birgisson  
Oversatt av Oskar Vistdal. *Islendingenes liv hang i en tynn tråd etter at jordskorpa ved Skaftárjökull revnet pinsa 1783. Utbruddene fortsatte et helt år, og en skittengul og kobberfarget skorpe la seg over markene og hindret gressveksten. Folk og budskap døde, og utbruddet påvirket også fisket.  Styresmaktene i København vurderte hva som skulle gjøres med innbyggerne: Skulle de arbeidsdyktige overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker eller skulle de sendes til Finnmark? Magnús Árelíus, dansk representant, reiser til Island for å vurdere tilstanden før beslutningen blir tatt. I knebukser, utspjåket jakke, med parykk og trekanthatt tar han fatt på arbeidet med å måle opp Island i opplysningstidens ånd. Ekspedisjonen tar en uventet vending når Magnús Árelíus blir kjent med islendingene. Han innser etter hvert at virkeligheten er mer komplisert enn måleutstyret og makta i København antyder. Dette gjelder særlig i nord, hvor hans kjentmenn ikke vil følge han. På Strandir finnes det hellige livsvannet, som skal vise seg å bli viktig også for dansken. Reisen til livsvannet er en rik og underholdende roman. Den sosiale indignasjonen går heile tida i spann med det absurde, det komiske og groteske. Personer og det islandske landskapet trer levende fram for leseren. Nominasjonen til Nordisk råds litteraturpris for denne strålende leseopplevelsen, er fullt fortjent. 

.

Sant nok (2016)

Av Kristin Bjørn
Samling med seks noveller som viser et mangfold av skjebner, temperament og karakterer: En ung mor bestemmer seg for å gå etter pengene for å få kart og terreng til å passe sammen. En hobbyastrofysiker nekter å gi slipp på Fred Hoyle og hans diskrediterte Steady State-teori. En syttenåring ligger med læreren sin og lurer på om hun har anlegg for å bli luksusprostituert. En åtteåring leser om Jostedalsrypa hver kveld. En teaterdiva sliter med oppfølgeren til suksessforestillingen om verdens første it-girl Audrey Munson. Og en farfar havner der hvor ingen bilder henger sammen. Novellene er fasinerende lesing. De speiler virkeligheten fra ulike vinkler, situasjoner og mennesker.

.

Her lå Tirpitz (2014)

Av Ingrid Storholmen 
Romanen handler om soldater om bord i Tirpitz, alle oppdiktede. Her treffer leseren soldater som omkom da Tirpitz ble bombet og senket ved Håkøya i Tromsø i november 1944, men også soldater som overlevde. Vi får deres fortellinger. Tirpitz hadde 2500 mann om bord, over 970 omkom da slagskipet ble bomba. Tirpitz lå flere steder langs Norskekysten: i Frættenfjorden, Bogen i Ofoten, Kåfjord i Alta og til slutt ved Håkøya i Tromsø.  

Jevnet med jorden: Brenningen av Finnmark og Nord-Troms 1944 (2019)  

Av Per Kristian Olsen     
Høsten 1944 måtte de tyske styrkene på nordfronten trekke seg tilbake. De tok da i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Et enormt område ble jevnet med jorden, og befolkningen tvangsevakuert. Det hadde enorme menneskelige omkostninger. 75 000 innbyggerne mistet absolutt alt. Først ble befolkningen tvunget til å forlate heimene sine.  Så ble husene brent,  gårdsbruk med dyr, institusjoner, skoler, bedrifter: alt ble brent. Det hele ble gjennomført på bare to uker. Taktikken ble begrunnet med at det skulle forhindre en russisk invasjon. Per Kristian Olsen forteller om da Finnmark og Nord-Troms ble lagt i aske, og hvilke spill som foregikk. Hvem ga ordren til den store ødeleggelsen, og hvorfor? Han spør også: Hvorfor ble ingen tiltalt eller straffet for de ufattelige lidelsene de sivile ble påført? Nye kilder har åpnet for ny kunnskap om hendelser under krigen.  Olsen har gått gjennom en rekke ukjente dokumenter, og han har funnet beskrivelser av det som skjedde forut for den skjebnesvangre beslutningen som endret Finnmark og Nord-Troms. 

.

Soldathjerte (2018) 


Av Ørjan Nordhus Karlsson 
Handlinga i romanen Soldathjerte er lagt til vinteren/våren 1940. Den tjue år gamle befalskoleeleven Gjermund Djupvik er heime for å begrave sin døde far i stivfrossen kirkegårdsjord. Straks faren er begravd, får han besøk av bonden på nabogården, som er NS-leder og bror til Mari, Gjermunds kjæreste. Gjermund tvinges til å gi fra seg barndomsheimen, fordi faren har satt seg i gjeld til naboen. Gjermund må tilbake til befalsskolen, der øvelse og eksamen venter. Han avtaler med Mari at de skal møtes neste gang han kommer heim, men de vet ikke hvor nær krigen er.

Den tyske etterretningsoffiseren Wolfgang Jäger kommer til Narvik, under dekke av å være journalist. Hans oppdrag er å tilrettelegge for tyskernes nært forestående angrep på byen.

Morgenen 9. april bombes Narvik av krigsskip, og soldater går i land. Gjermund og geværlaget hans beordres til kamp, mens Mari vikles inn i Jägers intriger. Kunnskapen om dette, ildner Gjermund til kamp i det som skal bli det mest dramatiske slaget i Norge under andre verdenskrig. Romanen brygger på faktiske hendelser fra dramatiske aprildager med umenneskelig slit og heroisk innsats, med et kjærlighetsdrama som bakteppe.

Kampen om Narvik: 62 desperate dager (2018) 

.

Av Asbjørn Jaklin
Kampen om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig. Kampene fra 9. april til 10. juni 1940 var et internasjonalt felttog av voldsomme dimensjoner. Etter 62 desperate dager med innbitte kamper og store tap både blant militære og sivile ble Nord-Norge oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Ved hjelp av et enormt innsamlet materiale som består av dagbøker, brev og rapporter kommer Jaklin tett på enkeltpersoner på begge sidene i krigen. Boka gir et historisk overblikk og inneholder tidslinjer og kart som viser kamphandlingene. Kampen om Narvik er en stor leseropplevelse. Jaklin er en god formidler og skriver godt, noe som gjør det lett å lese de 450 sidene.  

.

Brent jord 1944-1945: Heltene. Ofrene. De skyldige. (2016)

Av Asbjørn Jaklin 
Høsten 1944 ble 50 000 innbyggere i Nord-Troms og Finnmark tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren gitt av Adolf Hitler, og søkte tilflukt i huler i landskapet. Ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold. Bygninger ble brent, infrastruktur rasert og buskap slaktet. Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene ved tvangsevakueringa. I Brent jord møter leseren løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjefen som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjemsbestyreren, som flyktet med 22 barn over fjellet. Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Det er gripende portretter av hverdagsmennesker og det de måtte gjennomgå enten som tvangsevakuerte eller som  flyktninger som skjulte seg for okkupasjonsmakten. Jaklin formidler drama og lidelser menneskene i den nordlige delen av landet måtte gjennomgå på en fengslende måte. 

Verdensteater: Kartenes historie (2017)

Av Thomas Reinertsen Berg  
I denne fantastiske boka om kartenes historie tar forfatteren leseren med helt fra steinalderens mystiske symboler fram til vår tid og Google Earth. Hva er et kart? Hvordan har vi mennesker tegnet verden opp gjennom historien? Hva sier kartene om oss? Her er det fascinerende beretninger om vitenskap og verdensbilder, kunst og teknologi, makt og ambisjoner, praktiske behov og fjerne drømmer om det fremmede. Underveis presenteres leseren for visjonære geografer og heroiske oppdagelsesreisende sammen med karthistoriens ukjente helter, som de to offiserene som i 1779 for alvor innledet den offisielle kartleggingen av det enorme og utilgjengelige landet Norge. Historia om Norge og nordområdene danner en rød tråd gjennom boka, som viser hvordan landet vårt lenge var hvite felter på kartet. Leseren presenteres også for et vakkert kartmateriale. Verdensteater vant Brageprisen i kategorien sakprosa 2017.  

Forvandlinga (2018)

Av Kathrine Nedrejord
K., en ung, norsk forfatter bosatt i Paris, opplever å bli brutalt ranet og voldtatt en vinternatt etter å ha vært ute på byen med venner. Etter å ha kommet seg over det første sjokket og skammen bestemmer hun seg for å anmelde voldtekten. Det gjør hun ved hjelp av en venn, etter råd fra venner og familie. Hun reiser deretter hjem til Norge. Etter hendelsen opplever hun seg selv som helt forandret. Hun blir en annen K. Romanen skildrer prosessen og tiden etter denne traumatiske hendelsen, som satte dype spor i K. psykisk og fysisk. Den skildrer den langsomme veien tilbake til hverdagen. Romanen er basert på forfatterens egen opplevelse av overfallsvoldtekt på åpen gate i Paris. Skriveprosessen fungerte som terapi for Nedrejord, en måte for henne å ta tilbake kontrollen over sitt eget liv. Hun har hentet inspirasjon i Franz Kafkas Prosessen og karakteren Josef K. Den gamle K. og den nye K. smelter til slutt sammen som en del av prosessen med å finne tilbake til seg selv.

Fugl (2019)

Av Sigbjørn Skåden
Fugl er er en science-fictionroman som handler om en gruppe forskere som har flyktet fra Jorden og startet en ny tilværelse på den lille planeten Sedes, som de kaller Heim. De bor i en romkuppel og sliter etterhvert med å få endene til å møtes på den golde lille planeten med et turbulent klima. Året er 2048 og plassen de bor på heter Montifringilla. Fortelleren er Heidrun, mor til jenta Su – den første innfødte på Sedes.
Nesten 100 år senere, i 2147, ankommer en ny gruppe med mennesker fra Jorden den lille romkolonien. Fortelleren er nå den unge mannen Persiles. De 33 innbyggerne i Montifringilla kommuniser ikke gjennom tale, men kommuniserer skriftlig via skjermer på kroppen. Sin historie fra jorden har de glemt etter at koloniens arkiv-og datalagre kollapset. Veteranene møter nykommerne med stor skepsis og mistro. Nykommerne på sin side gjør alt de kan for å få veteranene til å avsløre hemmelighetene for overlevelse på Sedes…

Der det finst fuglar (2020)

Av Maren Uthaug. Oversatt av Ingvild Holvik.

På Kjeungskjær fyr og bygda Uthaug i Trøndelag utspiller det seg et mørkt familiedrama satt til mellomkrigs- og etterkrigstida.

Bondesønnen Johan er blitt fyrvokter og lever et ulykkelig og kjærligsløst liv sammen med prestedatra Marie og deres viltre datter Darling. Store deler av året lever det isolert på fyret mens deres lenglser og livsdrømmer er knyttet til personer på fastlandet, hvor de også oppholder seg deler av året. Den dysfunksjonelle familien livner opp når den frisinnede og livsglade danske guvernanten Gudrun dukker opp i deres liv etter at Darling fylte syv år. Det blir de lykkeligste årene i deres liv sammen. Familien utvides med tilbakestående sønnen Valdemar og senere sønnen Thomas.

En dramatisk historie fylt med hemmeligheter, ulykkelig kjærlighet, begjær, skam, svik, løgner, fortielser og ensomhet formidles med vekslende synsvinkler mellom Johan, Marie og Darling. De tre hovedpersonene ser med til dels svært forskjellige øyne på hendelsene som utfolder seg og hver bidrar med utfyllende historier og hendelser de andre personene er uvitende om.
Romanen finnes i Bookbites både som e-bok og lydbok lest inn av Anders Eide.

Maskarasøvn (2019)

Av Caroline Karspara Palonen. 
Edit reiser nordover med hurtigruta fra Harstad. Hun reiser ikke for å oppdage det store eventyret. Hun reiser fordi hun har fått beskjed om å forlate. I bagasjen har hun avvisningen fra Arvid, som er gift med Rakel Aurora. Om bord forsøker Edit å bearbeide opplevelser fra barndom, ungdom og voksenliv. Og ute på dekk blir hun møtt av rå kulde og et altoppslukende mørke. Mascarasøvn er en skakk og underfundig roman om eksistensiell sorg. Som alltid hos Palonen spiller språkets iboende komikk en vesentlig rolle. Palonen treffer leseren godt med sine situasjonsbeskrivelser. Dette er en god leseopplevelse.

Koke bjørn (2019)

Av Mikael Niemi.
Oversatt av Erik Krogstad. Koke bjørn kombinerer kriminalromanens spenning med en vakker kjærlighetshistorie. Mikael Niemis roman gir også innsikt i den store vekkelsesbevegelsen som har hatt betydning for livene i nord. Sommeren 1852, i bygda Kengis langt nord i Sverige treffer prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse samer og tornedalinger med uant kraft. Jussi treffes også. Han er en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Så forsvinner ei tjenestejente, så ei til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Niemi har en evne til å fortelle som gjør at leseren slett ikke har lyst til å legge fra seg boka.

Eid (2019)

Av Ingvild Solstad-Nøis. 
Eids ekteskap er over. Sammen med tenåringsdattera Alida flytter hun til et lite tettsted på ei øy. Med friskt mot gyver hun løs på den nye tilværelsen, alt skal bli annerledes. Eid brenner broer. Hun har lite kontakt med andre voksne, men hun har konstant oppsyn med Alida. Eid har visjoner for framtida, og mener at Alida trenger hjelp til å finne en solid plattform, til å stå opp for seg selv og få et godt liv, og ikke minst en venn. Det er Eid som velger Emma som venn til Alida, det er ikke jentene som finner hverandre. En stund ser det ut til at varmt vennskap skal vokse fram.  
Eid er en roman om en kvinne som arbeider ufortrødent med å tette gapet mellom realiteter og idealer. Hun prøver å få livet til å passe til den malen hun har tenkt ut. Det bor nok en Eid i oss alle, og Solstad-Nøis treffer derfor leserne godt med sin beskrivelse av Eid. 

Jord (2017)

Av Kjersti Kollbotn.
Odelsguten Halvor er berre ungdom då han må ta over garden.  Ein gardbrukar må ha ei kone, og han må han gifte seg med plasskvinna Regine, som er fleire år eldre enn han. Dette er ei ekteskap arrangert av andre enn ektefolket. Under knappe kår blir det menneskelege sett på mage prøver. Sonen Skjalg må bere konsekvensane av Halvor sine val. Kollbotn har skrive eit nøkternt drama som strekkjer seg over generasjonar. Dette er sterkt og engasjerande og tek utgangspunkt i faktiske hendingar. Kollbotn har eit mot og ein ærlegdom i verka som er uvanleg. 

Powwow (2020)

Av Tommy Orange. Originaltittel: There There (2018). Oversatt av Torleif Sjögren-Eriksen. Tommy Orange sin romandebut gir et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner, skriver forlaget. Forfatteren er selv cheyenne som har vokst opp i Oakland, California. Romanen formidler historiene til 12 byindianere i Oaklandområdet. Blant dem er Tony Loneman, Dene Oxendene, Opal Victoria Bear Shield, Edwin Black, Jacquie Red Feather og Orvil Red Feather. De forskjellige individene sliter med et vidt spekter av utfordinger som berører indianere i urbane områder. Fellesnevnere for alle er at de på forskjellig vis er berørt av alkoholmisbruk, mangelen på fedre i sine liv og et ambivalent forhold sin egen etniske identitet og spørsmålet om hvordan være “ekte” indianer. De er også alle på tur til Big Oakland powwow.

Boka innledes med et forord som gir et kort historisk bakteppe for historiene som skildres. Orange har skrevet en svært lesverdig roman som i USA allerede omtales som en moderne klassiker.

Premien for alt (2017)

Av Ingvild Holvik. Forteljaren Mali Fredrikke Sjursen er blitt 79 år. Helsa skrantar. Ho sit å gruble over livet og over tilfeldigheitene som styrer eit liv. Det er mykje ein brenn inne med gjennom eit langt liv, og mykje ein skyv bort. Mali har ein son, men tilhøvet mellom dei er ikkje det beste. Holvik har ein knapp og elegant stil. Mykje historie om eit levd liv formidlast gjennom korte setningar og til dels lange kapitteloverskrifter.

Fortellinger fra et skoleår (2017)

Av Marte Spurkland.
Ingen elever eller klasser er like, men alle elever trenger omsorg og individuell oppfølging i mer eller mindre grad. Marte Spurkland har ført i penna fortellinger fra en lærer som underviser en tredjeklasse i videregående skole. Vi møter mange ungdommer som sliter med hverdagen. For mange er skolen et fristed. Det er viktig for dem og læreren at de er nok til stede, leverer det de skal av oppgaver og stiller på prøver slik at de får standpunktkarakterer og får gå opp til eksamen. Eksamen fra videregående gir for noen mulighet for mer utdanning, for andre bedre jobbmulighet og for mange litt mer sjøltillit. Læreren strekker seg langt for å legge til rette for elevene, noen vi sikkert hevde for langt. Denne boka viser at det ikke nødvendigvis er elevens latskap eller mangel på interesser som hindrer dem i å yte det de kan på skolen. For mange av elevene er det problemer og hindringer som de har liten eller ingen innflytelse på, sjøl om det påvirker deres hverdag. Historiene til ungdommene påkaller medfølelse, men også sinne. Sinne fordi noen klasser har for mange elever med tanke på de utfordringene mange elever har. Alle som har med ungdommer å gjøre eller mener noe om ungdommer burde lese denne boka. 

 Eg får aldri sjå verda igjen (2019)

Av Ahmet Altan. Frå tyrkisk ved Gunvald Axner Ims. Ahmet Atlan skriv frå fengselet. Han er ein av mange redaktørar, journalistar og forfattarar som sit fengsla i Tyrkia. Dei er tiltalt for å ha tatt del i opprør mot presidenten. Fridom til å ytre seg finns ikkje, og mykje som blir sagt og skrevet tolkast feil eller dei som ytrar seg blir tillagt haldningar dei ikkje har. Korleis kan ein bevare håpet, trua og livet når ein sit fengsla utan rettargang som tek omsyn til menneskerettigheitene. Atlan skriv ein stad i boka: “Medan eg trudde at eg skulle døy og livet halde fram, hadde livet døydd, medan eg framleis var i livet.” Boka, som gjev eit innblikk i livet til samvittigheisfangar, gjer et stort inntrykk. 

Reiulf Steen – folkekjær og omstridd (2019)

Av Hans Olav Lalum 
Han er den einaste leiaren i Arbeidarpartiet som aldri kunne bli statsminister i Noreg. I ein uvanleg ærleg og nærgåande biografi fortel Hans Olav Lalum om kvifor det gjekk slik. Han er blitt kritisert for å leggje for mykje vekt på dei mørke sidene ved Steens liv: fyll, sviktande mental helse, samlivsbrot, kvinnehistorier og intriger som sprengde grenser mellom politikk og privatliv. Medan dei fleste politiske biografier vik unna den slags røyndom, viser Lalum med stor innsikt korleis også det tragiske og ofte brutale livet forma Reiulf Steen som politikar. Vi både kjenner og forstår han betre no, og han har på ingen måte tapt seg.   

Arne Paasche Aasen: Fra verdensrevolusjon til de nære ting (2018) 

Av Arild Bye 
Arne Paasche Aasen: Fra verdensrevolusjon til de nære ting (2018) 
Hvem har ikke hørt sangene “De nære ting” og “Blåveispiken” spilt i Ønskekonserten. Tekstforfatteren var Arne Paasche Aasen (1901-1978). I 2018 kom hans biografi, lesverdig om en dikter som ble veid og funnet for lett i det etablerte litterære miljøet. Foreldrene til Arne Paasche Aasen var kommunister. Mora Augusta døde på en tur til Moskva, og ligger begravet ved Kremls murer. Paasche Aasen var jamaldring med Rudolf Nilsen, begge diktere av revolusjonære dikt. I motsetning til vennen, fikk Paasche Aasen et langt liv. Han ble arbeiderbevegelsens dikter. I de tilfellene han ikke var radikal nok eller fulgte partiboka, retta en nidkjær partisekretær teksten hans. Arild Bye har skrevet en interessant biografi om en kjent tekstforfatter, men samtidig ukjent mann. 

Gratis og uforpliktande verdivurdering (2019)

Av Marit Eikemo 
Hanne ser at huset ho og mannen Andreas drøymer om er til sals. Det ligg i nabolaget, og dersom dei kjøper huset treng dei ikkje å bli kjende med eit nytt miljø. Hanne står veldig på for å få sett huset, snakkar med banken, studerer prospektet og fortel Andreas om kor bra huset er og kor bra det er for dei. Andreas er ikkje like engasjert som Hanne, han har sine grunnar for det. Samstundes som Hanne og Andreas gjer seg kjende med prospektet, blir lesaren kjende med livet dei lever. 

Klosteret (2018) 

Av Zakhar Prilepin  Oversatt av Marit Bjerkeng  Handlinga er lagt til 1920-åras nyoppretta straffeleir i klosteret på Solovki-øyene i Kvitsjøen. Dette var en av de mange straffeleirene som Sovjetunionen oppretta, som skulle bli kjent som Gulag-leirene.  
Hovedpersonen, den 27 år gamle Artjom, er dømt for å ha dret faren sin. Artjom klarer seg bra i leiren. Han er ung, fysisk og psykisk sterk og klatrer i fangehierarkiet, noe som ikke er helt ufarlig. Det blir Artjoms bane når han innleder et forhold til leirsjefen Ejkmanns elskerinne, Galina. På mer enn 700 sider følger vi Artjom og hans liv innafor murene i klosteret og en rekke medfanger og dere skjebner. Hva er det som utløser strenger straff eller mildere soning? Denne romanen kan gjerne komme på leselistene.  

Svartfugl (1929/2019) 

Av Gunnar Gunnarsson Oversatt av Oskar Vistdal  Romanen kom ut i Danmark i 1929, og regnes som et hovedverk i mellomkrigstidas islandske litteratur. Gunnar Gunnarsson bodd i Danmark noen år, og han skrev da på dansk. 
Romanen bygger på en kriminalsak i 1802 fra sørvest på Island. Fortellerstemmen tilhører presten Eyolv Kollbeinssson, som opplever å miste sin femten år gamle sønn i november 1817. Gutten har forulykket sammen med fem av prestegårdens tro tjenere. Hendelsen får presten til å tenke tilbake på da han traff bonden Bjarne som skulle gravlegge sine to små sønner, og seinere da Bjarnes nabo og etter hvert Bjarnes kone døde. Sladderen fører til at Bjarne og naboens kone Steinunn fengsles og anklages for mord på sine ektefeller. Presten Eyolv skildrer rettsaka med vitneutsagnene, sysselmannen, aktor og defensor sine roller, men også sin egen rolle. Hva var sant, og ble dommen rettferdig? Boka ble årets bok i Danmark i 1929, og den er fortsatt svært lesverdig. 

En fremmed ved mitt bord: Familiefortelling (2017)

Av Ivo de Figueiredo
Foreldre kan komme til å skuffe barna sine, og barna får derfor en grunn til å være skeptisk til dem. Dette er historia om faren, og om hvordan de Figueiredo mista kontakten faren, men fant han igjen. Faren, som vokste opp i britisk Øst-Afrika i en familie som hadde emigrert fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India, var fremmed i Bamle i Telemark, men likevel integrert. Så ble han borte, og først da forfatteren var 45 år begynte han å stille spørsmål til sin egen historie.  For å finn historia si, og å finne faren, reiser forfatteren i forsporene til sine forferde og treffer slektninger, noen kjente andre ukjente. I tillegg til at dette er ei fascinerende fortelling om å finne røttene sine, er det også en tekst om forsoning.

Skjønnhet er et sår (2016)

Av Eka Kurniawan. Oversatt av Hedda Vormeland.  Dette er en eventyrlig roman med handlinga lagt til Indonesia i kolonitidas siste periode og til Japans okkupasjon under andre verdenskrig. Romanen inneholder alt fra uhyrlige hendelser til morsomme anekdoter. Hovedpersonen den prostituerte Dewi Ayn står opp fra graven etter 20 år. Hun er en sterk kvinne som skal ordne opp i familiens problemer. I tilbakeblikk får leseren vite om Dewi Ayn og det livet hun levde. Dette er ei fasinerende fortelling, virkelig fiksjon med et historisk bakteppe, som gir en god leseropplevelse og et innblikk i en annen kultur.