Oppsiktsvekkende at Sametinget overser egen evaluering av bokbusstjenestene

Tone Elvebakk og Janne Olsby fra Várdobáiki leste fra sin siste bok: Elle og Anda erter nordlyset på bok- og kulturbussen i Sør-Troms.

Fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, beklager at Sametingets nærings- og kulturkomité støtter Sametingsrådets innstilling om å avvikle ordninga med direktetilskudd til bokbusser fra 1.1.2020.  Sametinget bestilte en omfattende evaluering av bokbussordninga i 2016. Denne viste at bokbussene har en viktig rolle i å spre samisk litteratur og kultur til de samiske områdene i Norge, og anbefalte å opprettholde driftstilskuddsordningen.

– Det er oppsiktsvekkende at Sametinget så kort tid etter evalueringa velger å se bort fra denne tilrådinga, sier fylkesråd for kultur og næring i Troms, Sigrid Ina Simonsen (Ap).

Les hele pressemeldinga på tromsfylke.no

Høringsuttalelse – Framtida for de samiske bokbussene.

Fylkesrådet i Troms avga i møte 28.8.18 høringsuttalelse til Sametingets utredning Formidling av samisk litteratur – Fremtiden for de samiske bokbussene. Fylkesrådet viser til at bokbussene i Troms har omfattende samisk formidlingsaktivitet, og beklager at utredninga anbefaler å avslutte ordninga med direktetilskudd til samiske bokbusser.

Les høringsuttalelsen

Utviklingsseminar for SøT-bibliotekene

Stine Iversen og Line Rubach (Harstad), Hege Andersen (Kvæfjord), Anne Strømmesen (Lavangen), Halvar Pettersen (iPluss), Ingvild Johnsen (Ibestad) og Melita Båfjord (Skånland)

Bibliotekene i Sør-Troms møtte til utviklingsseminar 5. og 6. september 2018 i  Kulturfabrikken på Sortland. I løpet av disse to dagene var målet å diskutere nytten av et regionalt biblioteksamarbeid og hvordan arbeid sammen.
Alle deltakerne hadde forberedt flotte presentasjoner hvor de fortalte om sine bibliotek og om forventninger til et regionalt samarbeid. Det ble gjennomgang av sterke sider og muligheter ved et biblioteksamarbeid, men det ble også brukt tid på hva som kan true et samarbeid. Sist, men ikke minst kom gruppa fram til konkrete tiltak som skal gjennomføres fra nå og ut året. Oppgavene ble fordelt i gruppa.

Hege Jasmin Andersen og Stine Iversen har fått den betrodde oppgaven å koordinere det regionale biblioteksamarbeidet i Sør-Troms ut 2020. Koordinatorenes første oppgave er å lage utkast til møteplan fram til sommeren 2019 og årshjul for 2019 på bakgrunn av innspill fra resten av gruppa. Rådgiver Halvar Pettersen fra iPluss leda gruppa gjennom seminaret. Aud Tåga representerte Troms fylkesbibliotek som har gitt støtte til gjennomføring av seminaret.

Vi ønsker folkebibliotekene i Sør-Troms og Bok- og kulturbussen lykke til med samarbeidet.

Nasjonal bibliotekdag

Etter som Nasjonal bibliotekdag, 1. september, i år faller på en lørdag, har vi valgt å markere den fredag 31. august mellom klokken 1100 og 1400.

Vi har, i år som i fjor, gått sammen med Tromsø bibliotek og byarkiv og Universitetsbiblioteket i Tromsø. Vi skal ha stand i Storgata, rett ned fra biblioteket. Her vil vi informere om bibliotekenes digitale ressurser, kildekritikk og falske nyheter. Vi vil også dele ut brosjyrer for disse tjenestene. Brosjyrene finner dere i PDF-format på vår nettside om Nasjonal bibliotekdag, hvor de kan skrives ut og brukes fritt. 

Tromsø bibliotek stiller med biblioteksykkelen og barnebokbussen. Bussen vil være bemannet med ansatte som kan demonstrere de ulike digitale basene du som låner har tilgang til. Det er mulig at vafler også står på programmet.

Bildet er fra fjorårets arrangement.

Skånland folkebibliotek markerer dagen 4. september med gratis bok til alle som kommer innom biblioteket. Samme ettermiddag er alle deltagerne på lesekampanjen Sommerles invitert til avslutningen av kampanjen. Da blir det trekning av et lesebrett som er sponset av ordfører. På Lyngen folkebibliotek markeres dagen med utstilling av anbefalte bøker fra politikere og diverse kjentfolk i Lyngen. Utstillingen åpner 1. september og blir stående hele måneden.

Inspirasjon til hvordan dagen kan markeres i ditt bibliotek finner du i oversikt over fjorårets arrangementer på Norsk bibliotekforenings nettsider.

Vi ønsker alle bibliotekene lykke til med sine arrangementer.

Årets festivalbibliotek på Riddu

Nordlandsbåter med fulle seil under høy, blå himmel.Festivalbiblioteket under årets Riddu Riddu-festival ble arrangert av Troms fylkesbibliotek i samarbeid med Kåfjord bibliotek. Festivalbiblioteket var ansvarlig for tre programposter inn i biblioteket: Forfattersamtale med  Odd Sivertsen, foredrag med Caroline Serck-Hanssen som har skrevet boka Helgen i grenseland og et miniseminar om båtbygging med Alf-Ragnar Nielsen og Mariann Mathiesen.
De to første programpostene gikk torsdag, og det var henholdsvis 29 og 19 publikummere tilstede. Tilbakemeldinga fra publikum var gode, både samtalen og foredraget vakte interesse. Sivertsens roman Galskapens farge kommer ut i september. Serck-Hanssens foredrag ble valgt fordi hun skriver om skoltesamer, som var tema på årets Riddu Riddu.

Miniseminaret om båtbygging fredag, trakk mye folk. Det var 81 interesserte og engasjerte publikummere. Samisk båtbygging var et av temaene på festivalen, og det var stilt ut nordlandsbåter i ulike størrelser. Alf Ragnar Nielsen snakka om jektebygging i samiske fjorder. Hans foredrag baserte seg på en artikkel som har vært publisert i medlemsbladet Kysten. Mariann Mathiesen snakka engasjert om nordlandsbåten. Hennes bok Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv, kom ut i begynnelsen av juli. Temaet har fått mye oppmerksomhet i etterkant, blant annet et innslag på Nordnytt.

Valkeapää-markeringa på Lillescenen på sletta trakk ca. 200 publikummere. Fylkesbiblioteket støttet dette arrangement som stiftelsen Lásságammi hadde ansvar for. Det var en fin markering av Valkeapää samtidig som unge kunstnere fikk vise seg fram. Det fine vær bidro til ei vakker ramme rundt arrangementet.

Populære forfatterbesøk på Harstad bibliotek

Harstad bibliotek hadde to godt besøkte forfatterpresentasjoner under årets Festspill i Nord-Norge (FINN). Mandag 25. juni var det forfattersamtale med Laila Stien. Forfatterkollega Kjersti Kollbotn ledet samtalen. Tirsdag 26. juni holdt Herbjørg Wassmo et foredrag om sitt forfatterskap med hovedvekt på sin siste roman Den som ser.

Kjersti Kollbotn og Laila Stien

Laila Stien, mest kjent som novelleforfatter, sa om denne sjangeren at det er dens vesen å være kort. Den henvender seg til leseren som skal fange opp det som ligger i teksten, både synlig og ikke synlig. Stien sa at hun skriver om hverdagsmennesker. Novellene har ikke stor dramatikk, men inneholder likevel spenning. Novellene tidlig i forfatterskapet hadde mye dialog, men dette har det etter hvert blitt mindre av i de seinere novellene, uten at dette har vært planlagt. I tillegg til å skrive noveller har Stien skrevet en roman, barnebøker og diktsamlinger. Hun har gjort en betydelig innsats i å oversette og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk.

Herbjørg Wassmo sa at hun alltid har vært feminist. Bøkene om Tora var viktige å skrive, og det var veldig viktig at verden fikk lese dem. For Huset med den blinde glassveranda ble Wassmo innstilt til Nordisk Råds litteraturpris og fikk prisen for den tredje boka Hudløs himmel. Romanen Den som ser kom ut i 2017, og er fjerde boka om Dina og hennes familie. Den skulle nesten vært en umulighet etter at trilogien om Dina ble ferdig 20 år tidligere, men man kan ikke skape litteratur ved å sitte på en stol og gråte. Dinas barnebarn Karna krevde seg sterkere og sterkere, og det ble tilslutt bok av det.
Wassmo sa at ensomhet har vært viktig for å skape fantasi. Det som hun skriver må være så mye større enn forfatteren. Når hun skriver agere hun som gud. Som forfatter har hun levd et dobbeltliv: fantasi og virkelighet.

Herbjørg Wassmo

Institusjonen Fritt Ord bidro med prosjektstøtte til arrangementene, som hadde henholdsvis 60 og 165 publikummere. I 2017 inviterte Fritt Ord bibliotek til å søke prosjekter som viser litterær kanon. Hvilke forfattere ville bibliotekene vise fram? Harstad bibliotek svarte på spørsmål med å invitere to kjente og produktive forfattere fra landsdelen.

De tre nordnorske fylkeskommunene har vedtatt en nordnorsk litteraturstrategi, som blant annet går ut på å fremme litteratur skrevet av forfattere bosatt i landsdelen.

Hva er publikumsutvikling? Og hvorfor skal bibliotekene drive med det?

Publikumsutvikling er en del av arbeidet med å synliggjøre bibliotekene. Også bibliotek må tenke på «merkevarebygging». Tirsdag 12. var tema for vårt lyd/bildemøte: Hva er publikumsutvikling? Og hvorfor skal bibliotekene drive med det?

Etter en innledning hadde vi en god diskusjon rundt temaet. De ansatte på bibliotekene vet mye om sine brukere, men det er lurt å sette ting ned på papiret for å få en større bevissthet om hvilke publikumsgrupper man har og hvem det er viktig å knytte kontakt med. Når man får en større oversikt over lokalbefolkningen så er det lettere å bygge nettverk og se hvem man kan samarbeide med og hva man kan gjøre i fellesskap.

Vi ønsker å fortsette arbeidet med dette og et ledd i det er å få utarbeidet en mal som kan brukes når man skal kartlegge sine brukergrupper. Takk for et konstruktivt møte!

Konsert i Lenvik folkebibliotek

 

Litteraturprogram på FINN 2018

Forfatterne Laila Stien, Kjersti Kollbotn, Herbjørg Wassmo, Endre Lund Eriksen og Hilde Hagerup kommer til Harstad bibliotek i Festspilluken.
Mandag, tirsdag og onsdag arrangeres det daglige samtaler med forfattere som har begeistret et stort publikum med sine bøker. Samtalene finner sted på Harstad bibliotek kl. 14.00.

Kvinnelige nordnorske litterære kanoner

Laila Stien. Foto Tine Poppe

Først i uken inviterer biblioteket publikum til å møte to forfattere som har oppnådd en høy stjerne i norsk samtidslitteratur. Begge har nordnorsk bakgrunn, og begge er kvinner. Mandag vil Laila Stien samtale med Kjersti Kollbotn om sitt mangeårige forfatterskap. Flere av Stiens noveller er blitt allemannseie som pensum i norskundervisningen. Novellen «Besøk» fra samlingen Over elva ble kåret til Norges beste av P2-lytterne i 2015.

Tirsdag blir det samtaledebatt med Herbjørg Wassmo, med utgangspunkt i hennes forfatterskap.  Wassmos to romantrilogier, Tora-bøkene som følger en tyskerunge med tunge oppveksterfaringer og bøkene om væreieren Dina, er høyt elsket og har gjort henne til en av Norges mestselgende forfattere. Kvinneperspektivet og den nordnorske virkeligheten står sentralt i hele forfatterskapet.

Forbudt for barn!

Kan man skrive om alt i bøker for barn?

Endre Lund Eriksen. Foto Aschehoug

Det er utgangspunktet for samtalen Forbudt for barn, mellom forfatterne Endre Lund Eriksen og Hilde Hagerup. Begge har skrevet for voksne, men skriver overveiende for barn og unge, og er stjerner på sitt felt. Tenker de på samme måte når de skriver for barn? Finnes det temaer som er etisk uansvarlige å presentere for barn?  Arrangementet er rettet mot voksne og passer for alle med interesse for lesing og litteratur. Norsk Forfattersentrum og Ordkalotten, som i år har BARN som festivaltema, samarbeider om arrangementet.

Arrangementene har fått støtte av: Fritt Ord, Troms fylkesbibliotek og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.

Årets litteraturprogram på Riddu er klart

Ánná Káisá Partapuoli

I litteraturprogrammet finner du tid og sted for de ulike arrangementene.

Årets unge kunstner er slam-poeten Ánná Káisá Partapuoli. Hun er er 23 år gammel fra Skånland og Soppero, nå bosatt i Tromsø. Festivalsjef Karoline Trollvik er imponert over måten hun plasserer seg selv i det samiske samfunnet med sine observasjoner og kommentrarer innenfra. Det blir flere anledninger til å høre henne under festivalen. Mange av hennes tekster er politiske og hun er opptatt av å løfte det samiske språkets, og spesielt den toresamiske dialektens verdi og bruk. Som slam-poet ønsker hun å bevise at det samiske språket er fullt mulig å rime på, og at dikt kan være en stor glede og inspirasjon for unge mennesker.

Odd Marakatt Sivertsen

Kåfjordkunstneren Odd Marakatt Sivertsen er lanserer snart sin andre roman, Galskapens farge,  med skildringer fra oppvekst i Nord-Troms. Hvordan fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan påvirke unge sinn er fokus i denne romanen. I den anledning har vi invitert han til Riddu for å fortelle mer om denne. Vi møter han i samtale med Aud Tåga fra Troms fylkesbibliotek.

I år ville mulitkunstneren Nils-Aslak Valkeapää fylt 75 år. I den anledning har vi invitert poetene Synnøve Persen, Niillas Holmberg, Niko Valkeapää og årets unge kunstner, slampoeten Ánná Káisá Partapuoli til å hedre han med sine egen dikt. Synnøve Persen holder en inledning om han. Áillohaš – mentor og inspirator foregår på nordsamisk og arrangeres i samabeid med Stiftelsen Lásságammi.

Årets nordlige gjestefolk på Riddu er skoltesamene og kildinsamene. Vi har invitert Caroline Serck-Hanssen til å holde foredrag om Trifon (1495-1583) , misjonæren fra Petsjenga som kristnet skoltesamene og bygget verdens nordligste kloster. Foredragert er basert på hennes nye bok Helgen i grensenland – arven fra Trifon av Petsjenga.

Sjølsamisk båtbygging er tema for historikerne Alf Ragnar Nielssen og Mariann Mathisen i miniseminaeret Båter og båtbygging i Nord-Norge – en felles kulturarv?.  Mariann Mathisen lanserer ny bok i juli Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv.

 

PressReader


PressReader vil fra 1. juni være fritt tilgjengelig i alle videregående skoler i Troms. Tjenesten er betalt av Troms fylkeskommune og er allerede tilgjengelig i alle folkebibliotek i Troms.

PressReader har i dag totalt 7281 publikasjoner i fulltekst. Publikasjonene er både aviser og magasiner og er fordelt på 62 forskjellige språk, inkludert norsk, kvensk og nordsamisk.
PressReader vil være et nyttig verktøy både i språkopplæring og i samfunnsfag og historie, samtidig som det også er et tilbud til fremmedspråklige elever.  Magasintjenesten spenner vidt,  fra spanskspråklig utgave av Vogue til det franskspråklige litteraturtidsskriftet Book og tidsskrifter om økonomi og politikk på mange språk. Publikasjonene er søkbare på genre, tema, språk og land.