Fagseminar om skrankearbeid

Utviklingsprosjektet Folkebibliotek som kunnskapsaktør avviklet fagseminaret Skranken som møteplass, 9. desember som digitalt seminar. Universitetsbibliotekarene Liv Inger Lamøy og Astrid Kilvik fra NTNU UB Trondheim holdt foredrag om prosjektet «Skrankearbeid må få status og skinne!»

Fra august 2017 til juni 2019 ble prosjektet TREFF gjennomført på NTNU UB, om møtet og samtalen i skranken. Målet med prosjektet var å skaffe kunnskap ved å undersøke skranketjenesten, identifisere og iverksette tiltak for videreutvikling. Prosjektet ble støttet av Nasjonalbiblioteket og NTNU UB. 

Etter å ha hørt og lest om prosjektet, valgte prosjektledelsen for Folkebibliotek som kunnskapsaktør å invitere Lamøy og Kilvik til å holde foredrag for folkebibliotekene i Troms og Finnmark. Informasjon om funnene i TREFF-prosjektet har overføringsverdi til folkebibliotekene.  I TREFF-prosjektet er det fokus på det personlige møtet med studenten. I folkebibliotekene handler det om bibliotekbrukeren og hvordan gi best mulig svar og veiledning på spørsmål som stilles. På hvilken måte kan den bibliotekansatte veilede bibliotekbrukerne til å stille spørsmålene som gir de mest relevante svarene?

I TREFF-prosjektet ble det stilt 27 spørsmål, noen åpne og andre lukket. Svarprosenten var 72.  Følgende forskningsspørsmål ble stilt: 

  1. Hva spør studentene om i bibliotekskranken?
  2. Hvordan opplever studenter og ansatte skranketjenesten ved NTNU UB?
  3. Hvilke tiltak kan bidra til videreutvikling av skranketjenesten?
  4. Hvilke resultater gir endringstiltakene?

I svarene fra undersøkelsen synes de aller fleste at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Nesten alle oppfatter det slik at studentene er fornøyd med den hjelp og service de får i skranken. De ansatte har samme oppfatning av hvorfor studentene ikke tar kontakt i skranken: De er redde for å forstyrre, usikre på hva det kan spørres om eller skrankepersonalt kan se opptatt ut.  En undersøkelse i folkebibliotekene ville kanskje gitt samme resultat, og samme behov for endring ville kanskje dukket opp. Endringene kan være fysiske, som å gjøre skrankeområdet inviterende, ikke stoppende. Endringer kan også handle om rolleforståelse, referanse- og veiledningssituasjonen og om hvordan skape gode møter.

Kan det være slik at bibliotekpersonalet ikke får de vanskelige spørsmålene fordi forventninga til dem er at disse spørsmålene ikke kan løses? Har biblioteket da markedsført tjenestene godt nok? Det er kultur for å stille korte og praktiske spørsmål til bibliotekpersonalet for ikke å oppta tid eller lage kø. Enkelte er redde for å spørre fordi bibliotekpersonalet ser opptatte og travle ut. De som betjener skranken må ha kompetanse.

Referanse og veiledningssituasjonen kan deles inn i tre faser: 1) Etablere kontakt.  2) Avdekke behov. 3) Få bekrefta at brukeren har fått det svaret hen trenger.

Etter innleggene var det gruppearbeid. Følgende ble diskutert:

  1. Hvordan og i hvilke sammenhenger snakker vi om skrankearbeid?
  2. Hva er min rolle når jeg er i skranken: a) Hva tenker du er din rolle i skranken? b) Hva er du opptatt av? c) Hva og hvem er din hovedprioritet?

Det var god oppslutning om seminaret fra folkebibliotek i Troms og Finnmark og flere deltakere fra UB UiT Norges arktiske universitet.